Noen ganger (ganske ofte faktisk) skulle jeg ønske jeg kunne hoppe noen år frem i tid og bare smugtitte litt. Det hadde fått meg til å slappe litt mer av. Jeg bruker så mye tid på å tenke og bekymre meg over alt. Jeg tenker på hvordan jeg skal rekke å gjøre ferdig alle fagene mine før eksamen, hvilken retning jeg skal velge i vg2, om jeg skal gå ut i lære eller ta påbygg etter fullført vg2, om jeg noen gang rekker å ta et år på folkehøyskole eller bibelskole. Om jeg kommer til å få meg en jobb, gifte meg. Jeg tenker på alt, og det gjør meg gal.
Innledningen over skrev jeg igår. Jeg skulle liksom blogge, men kom aldri så langt. Jeg var så trøtt og sliten at jeg droppet det. Hele dagen hadde jeg gått rundt og stresset og bekymret meg. Mange teite spørsmål og tanker dukket opp i hodet mitt. «Hva om jeg aldri blir kvitt den kroniske hodepinen?» «Hva om jeg stryker på eksamen?», «Hva om jeg aldri får meg en jobb?» «Hva om ditt og hva om datt?». Men uansett, jeg gikk inn på rommet mitt og fant frem andaktsboken min. Det er ikke så ofte jeg leser i den, ganske sjeldent egentlig, men akkurat igår følte jeg at jeg skulle gjøre det. I boken er det en liten andakt for hver dag, så jeg fant frem teksten for 16 februar, det var i hvertfall det jeg trodde.
Overskriften lyste mot meg: «Ikke vær bekymret». Bibelverset som stod under var «Vær derfor ikke bekymret og engstelig». Jeg leste det om og om igjen, og tenkte bare «WOW, det traff!». Så begynner jeg å lese teksten og det står blant annet «Bibelen taler imot bekymring fordi bekymring ble skapt av satan for å produsere stress, smerte og død. I pet 5:7 sier Gud at du skal gi alle dine bekymringer til han. Alle, ikke 75 % av dem. Ikke alle, unntatt dem som har å gjøre med hvem du skal ha til kjæreste. Alle bekymringene dine! Du må kaste bekymringene dine over til herren, og ikke ta dem tilbake igjen. Hvis bekymringstanker dukker opp og sier «hva hvis det og det forferdelige skjer», kan du si «Snakk med Gud om det. Det er i hans hender, ikke i mine». Gud kommer ikke til å ta bekymringene dine, du er nødt til å gi bekymringene til ham, og bytte dem ut med løftene fra ordet».
Det traff så sykt bra at jeg ble sjokkert. Jeg bestemte meg for å sjekke om jeg virkelig har slått opp på riktig side, for det virket så usannsynlig at det skulle passe så godt. I det jeg snur bretten og ser at teksten ikke er for 16 februar, men for 16 januar blir jeg nesten litt skuffet. «Men da var det ikke ment til meg likevel da».
Men jeg tenkte meg heldigvis litt om, og kom til slutt frem til at det må ha vært meningen at jeg skulle stoppe på nettopp denne siden igår. Gud lot meg tro at det var dagens tekst, slik at jeg skulle stoppe opp å få lese om akkurat dette. Gud visste at jeg hadde gått rundt og bekymret meg for masse ting hele dagen, ting jeg egentlig ikke trenger å bekymre meg for.
Gi bekymringene dine til Gud, alle bekymringene dine, så fikser han det for deg!
